Omfattende testing av løsninger for kommunikasjonssentraler

Arbeidet med å kvalitetssikre leveransen til helsetjenestens kommunikasjonssentraler er godt i gang. Det er etablert en arbeidsgruppe som har ansvar for testing av disse.

Mer enn nye radioer

Nødnettleveransen består ikke bare av et nytt radionett og radioterminaler. Det er også en leveranse av nytt betjeningsutstyr for radio- og telefonitrafikk til kommunikasjonssentraler. Mange aktører i den akuttmedisinske kjeden blir brukere i det nye Nødnettet. Det gjelder AMK-sentraler, akuttmottak, ambulansetjeneste, legevaktsentraler, kommunale vaktleger og annet helsepersonell i ekstern vaktberedskap.
Det er stor spennvidde, og løsningene i en AMK-sentral med 15 operatørplasser er ikke helt de samme som i et mindre psykiatrisk akuttmottak.

 

Hva vil den nye leveransen av utstyr til kommunikasjonssentralene dekke av funksjoner?

-Den vil selvfølgelig betjene samtaler med radiobrukerne ute, både gruppesamtaler og en-til-en samtaler. Den vil også betjene all telefontrafikk inn og ut av kommunikasjonssentralene, både til og fra publikum og internt i helsevesenet. I tillegg vil løsningen støtte både SMS og intern e-post, sier Sven Bruun, som er ansvarlig for teknisk design i helsetjenestens nødettprosjekt. Helt siden utstyret ble levert høsten 2008 har det vært utført ulike tester av utstyrsleveransen hos Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) på Gjøvik. Like før jul ble det utført en seks dagers test i samarbeid med leverandøren. Testingen var omfattende, og resultatet vurderes nå i forhold til kontrakt og de opprinnelige funksjonelle krav som ble stilt av helsetjenesten.

Flere land har alt tatt i bruk Tetra teknologi. Er det da nødvendig å teste utstyr spesielt for norske forhold?

-Ja, det er gjort store endringer i det systemet som skal leveres til Norge. Det skal støtte mer avanserte kombinasjoner av radio og telefonibruk, og det skal passe for legevaktsentraler og akuttmottak som ikke er vanlige brukere i mange andre land. Funksjonen for utalarmering er et eksempel. Det norske systemet er også basert på en nyere versjon av TETRA-systemet enn det som brukes andre steder.

Hva er målsetningen med testene?

-Det er å avdekke de feil og mangler som måtte finnes i systemet, før det blir satt i drift ute hos brukerne.

Hva viste testene som ble utført?

-Testene viste at leverandøren Frequentis har gjort mye bra, men det er en god del større og mindre feil som må rettes. Det er også en del funksjoner som ikke fungerer helt som helsetjenesten krever.

-Hvilken praktisk nytte har det at mange av testene er spesifisert av fagpersonell fra helse?

Det gjør at testene av systemet blir mer relevante for den bruken vi skal ha av systemet her i Norge, både opp mot våre måter å jobbe på, våre prosedyrer og det utstyret vi skal koble sammen med det nye systemet.

-Hva er det mest utfordrende?

Det er at leveransen er kompleks, med komponenter fra mange leverandører. Det er mange krav som skal tilfredstilles og både design, oppfølging og feilsøking er utfordrende. Leverandørene har også hatt en utfordring med å sette seg tilstrekkelig inn i helsetjenestens behov.

-Er det mye testing som gjenstår?

Ja, vi må teste om igjen alle de feilene vi har funnet, når leverandøren har rettet de opp. Viktig funksjonalitet som ikke er ferdig enda må også testes. Det gjelder bl.a. utalarmering, ressursoversikter, e-post, SMS og telefonkatalog. I tillegg skal det gjennomføres tester på radionettverk og radioterminaler. Det skal også gjennomføres omfattende dekningstester og integrasjonen mellom leveransen til kommunikasjonssentralene og de eksisterende systemene vi har, slik som AMIS, TransMed, lydlogg og telefonsentraler, avslutter Sven Bruun.